Psykososialt arbeidsmiljø
Flere bedrifter må jobbe systematisk forebyggende med psykososialt arbeidsmiljø.
En ny rapport fra SINTEF viser at under halvparten av norske virksomheter jobber systematisk med psykososialt arbeidsmiljø. Fokuset på forebygging er fraværende, og problemene blir først tatt tak i når de oppstår.
Må jobbe proaktivt
Det fremkommer i rapporten at en del bedrifter ser ut til å ha en reaktiv tilnærming til psykososialt arbeidsmiljø og fokuserer i mindre grad på forebygging og proaktive tiltak. Det er først når det oppstår problemer man tar tak i det. Trivselstiltak og tiltak for å styrke det sosiale fellesskapet dominerer fortsatt når bedriftene i rapporten oppgir hva de konkret gjør, det er få som oppgir gode psykososiale arbeidsmiljøtiltak. Anbefalingene fra rapporten er klare:
"Virksomhetene trenger økt kunnskap om de konkrete innholdselementene i psykososialt arbeidsmiljø og sammenhengen med organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer."
Lovverket og betydningen
Resultatene fra undersøkelsen til SINTEF viser at psykososialt arbeidsmiljø oppleves som et bredt og delvis komplisert begrep blant norske bedrifter. Arbeidsmiljølovens bestemmelse om det psykososiale arbeidsmiljøet skal forhindre at arbeidstakere utsettes for ulike negative forhold av psykososial karakter, og at summen av ulike belastninger ikke må bli for stor. Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven 4-3 har som formål å løfte fram og understreke lovens krav rettet mot arbeidsmiljøproblemer av sosial/psykososial art, for eksempel trakassering, mobbing, sosial isolasjon med videre.
Bestemmelsen gir ikke noen fullstendig eller uttømmende beskrivelse av hvilke risikofaktorer som er knyttet til det psykososiale arbeidsmiljø, men peker på noen særlig sentrale forhold som er viktig, som eksempelvis hensynet til arbeidstakers personlig integritet og beskyttelse mot trakassering.
Systematisk arbeidsmiljøarbeid er det viktigste verktøyet bedrifter har for å oppfylle lovkravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er arbeidsgiver sitt ansvar å sikre, også når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø.
Psykologiske arbeidsfaktorer handler om opplevelse av arbeidssituasjon og arbeidsinnhold. Sosiale arbeidsfaktorer handler om det mellommenneskelige samspillet på jobb. Samlebetegnelsen psykososialt arbeidsmiljø brukes om disse to aspektene ved arbeidet. Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirker arbeidstakernes helse, arbeidsevne, trivsel og produktivitet, og bedrifter kan tjene godt på å jobbe forebyggende med dette.
Praktiske råd til bedrifter
Rapporten avrunder på side 105 med noen praktiske råd til norske virksomheter om hva de bør ta tak i og være oppmerksom på når de jobber med det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen sin
1. Begrepsavklaring:
Start med å diskutere og bli enige om hva dere legger i begrepet internt i virksomheten. Da unngår dere å snakke forbi hverandre. Hvis dere har en snever definisjon og f.eks. legger kun sosiale trivselstiltak eller psykisk helse i begrepet sørg for å utvide forståelsen ved å bruk kilder som Arbeidsmiljøloven, Arbeidsmiljøportalen, Arbeidstilsynet, eller eksterne aktører som NAV Arbeidslivssenter og BHT m.m. for å bli oppdatert på definisjoner og innhold.
2. Kilder til kartlegging:
Bli enige om hvilke kilder og metoder som er hensiktsmessig å bruke for å kartlegge tilstanden på det psykososiale arbeidsmiljøet i deres virksomhet. Sørg for at de kildene og metodene som benyttes er kunnskapsbaserte og valide.
3. Felles forståelse:
Skap en helhetlig og felles forståelse av hvordan "ståa er" hos dere ved å sette i system den totale informasjonen og resultatene fra de ulike kildene og metodene.
4. Diskuter resultatene:
Diskuter i første omgang med verneombudene og i partsdialogen hva resultatene betyr for dere som virksomhet. Presenter resultater for alle ansatte, og diskuter og involver de i prioriteringsarbeidet. Det er viktig å påse, særlig for store organisasjoner, at det er strukturer for samarbeid mellom hovedverneombud/hovedtillitsvalgt og de lokaleverneombud/tillitsvalgte og ikke minst informasjon/drøfting mellom disse representantene og øvrige ansatte.
5. Identifiser problemene:
Forsøk å identifiser rotårsakene til resultatene fra kartleggingene og bruk kompetanse og kunnskap internt og eksternt for å finne gode tiltak på de bakenforliggende årsakene. Ofte må tiltak settes på ulike nivå i virksomheten (individ, gruppe, ledelse ogorganisasjon).
6. Ting tar tid :
Vær klar over at systematisk arbeid kan innebære at man følger de samme utfordringene og har tiltak gående over flere år. Arbeidsmiljøarbeid krever kontinuitet og tålmodighet.